 |
| LEKENDE: Familien Arnesen i Oslo driver leketøysbutikk, og det vises hjemme i stua. |
Familien bak leketøysbutikkene Sprell vil ha lek og moro på hjemmebane også.
DOKKESAMLING: De små familiemedlemmene bor oppå sofaen.
En heklet elg på gangveggen ønsker velkommen. Og det er bare første varsel om at 1950-talls huset på Makrellbekken på Oslo vest ikke er stivt i snippen. Her bor Hege (45) og Alexander (44) Arnesen med barna Suzanne (15) og Mathias (11) på 280 lyse kvadratmeter. Ikke en eneste kvadratmeter står på stas.
- Huset vårt er innredet for aktivitet, sier Alexander.
- Vi har et stort spisebord hvor vi bruker masse tid, et kjøkken som er bygget slik at flere kan jobbe der samtidig, flere skap stappfulle av brettspill, et selvsnekret fotballmål i full størrelse i hagen, et allrom i andre etasje med syatelier, malersaker, staffelier, arbeidsplass med PC, snekkersaker i kjelleren . . .
- Huset vårt er innredet for aktivitet, sier Alexander.
- Vi har et stort spisebord hvor vi bruker masse tid, et kjøkken som er bygget slik at flere kan jobbe der samtidig, flere skap stappfulle av brettspill, et selvsnekret fotballmål i full størrelse i hagen, et allrom i andre etasje med syatelier, malersaker, staffelier, arbeidsplass med PC, snekkersaker i kjelleren . . .
Han smiler. Vi har tatt poenget. Det finnes en TV også i allrommet - halvveis skjult og lurt innsnekret i en halvvegg som deler rommet - men det er ikke der familien bruker mest tid.
- Det hender selvfølgelig at vi ser på TV, men vi tok en avgjørelse da ungene var mindre og vi var midt i verste tidsklemma: TV-en måtte ut av huset. Det blir jo absurd å snakke om å ha dårlig tid hvis du sitter foran skjermen flere timer hver dag. Nå har TV-en sneket seg inn igjen, men den er ikke viktig for oss. Derfor har vi den for eksempel ikke i stua.
- Det hender selvfølgelig at vi ser på TV, men vi tok en avgjørelse da ungene var mindre og vi var midt i verste tidsklemma: TV-en måtte ut av huset. Det blir jo absurd å snakke om å ha dårlig tid hvis du sitter foran skjermen flere timer hver dag. Nå har TV-en sneket seg inn igjen, men den er ikke viktig for oss. Derfor har vi den for eksempel ikke i stua.
 |
| STUMTRE: Hvorfor ikke henge klærne på veggen - på et tre? |
Alexander og Hege tusler inn i den åpne stue- og kjøkkenløsningen hvor lyset flommer inn fra alle kanter. Det var et lykketreff at paret fant eneboligen på Makrellbekken i 1998. De var de eneste interesserte på visning en mørk og trist novemberkveld, men de så umiddelbart potensialet i huset - som den gang var temmelig slitent og mye mindre. De hadde brukt lang tid på å lete etter et hus de ville kjøpe. Mens Hege bygget opp den første Sprell-butikken i Oslo, bodde de trangt med to små barn i en leid toromsleilighet i Ullevål Hageby. Nå slo de til, flyttet inn, og ventet med totalrenovering og påbygging til 2002. I samarbeid med Meinich Arkitekter pusset de opp huset med stor kjærlighet til de opprinnelige 1950-talls detaljene.
- Det var uvurderlig å få hjelp av arkitekt. Men interiørarkitekt ville vi ikke ha. Det synes vi blir for upersonlig, sier Alexander.
- Dessuten har Hege klare meninger om hvordan vi skal ha det - hun har siste ordet når det gjelder interiør, sier han og ler.
Hege nekter ikke for det, men legger til at Alexander er den praktiske av dem.
- Det er han som finner på de smarte løsningene, understreker hun.
Sprell derimot, er Heges gründerverk. Ideen fikk hun da hun hadde fødselspermisjon med sitt første barn. Familien bodde da i Stockholm, hvor Alexander jobbet for et internasjonalt selskap. Hege hadde en karriere som økonom bak seg i Sveits, pluss to år på malerskole i Paris. De store maleriene rundt om på veggene er alle malt av henne. Da lille Suzanne ble født, gledet Hege seg til å kjøpe leker til henne.
- Jeg gikk rundt i Stockholm og lette, og ble mer og mer skuffet over alle de stygge og dårlige plastlekene som fantes. Helt til jeg kom over en liten, original leketøysbutikk i Gamla Stan, Kalikå. Den var startet på 1970-tallet av svenske idealister som var tidlig ute med å tilby pedagogiske og morsomme kvalitetsleker som ikke var skadelige for barna, og som ikke var produsert ved hjelp av barnearbeid - noe som har vært et stort problem i leketøysbransjen. Jeg skjønte med det samme at dette var min sjanse til å gjøre noe helt annet enn å jobbe i finans, forteller hun.
- Det var uvurderlig å få hjelp av arkitekt. Men interiørarkitekt ville vi ikke ha. Det synes vi blir for upersonlig, sier Alexander.
- Dessuten har Hege klare meninger om hvordan vi skal ha det - hun har siste ordet når det gjelder interiør, sier han og ler.
Hege nekter ikke for det, men legger til at Alexander er den praktiske av dem.
- Det er han som finner på de smarte løsningene, understreker hun.
Sprell derimot, er Heges gründerverk. Ideen fikk hun da hun hadde fødselspermisjon med sitt første barn. Familien bodde da i Stockholm, hvor Alexander jobbet for et internasjonalt selskap. Hege hadde en karriere som økonom bak seg i Sveits, pluss to år på malerskole i Paris. De store maleriene rundt om på veggene er alle malt av henne. Da lille Suzanne ble født, gledet Hege seg til å kjøpe leker til henne.
- Jeg gikk rundt i Stockholm og lette, og ble mer og mer skuffet over alle de stygge og dårlige plastlekene som fantes. Helt til jeg kom over en liten, original leketøysbutikk i Gamla Stan, Kalikå. Den var startet på 1970-tallet av svenske idealister som var tidlig ute med å tilby pedagogiske og morsomme kvalitetsleker som ikke var skadelige for barna, og som ikke var produsert ved hjelp av barnearbeid - noe som har vært et stort problem i leketøysbransjen. Jeg skjønte med det samme at dette var min sjanse til å gjøre noe helt annet enn å jobbe i finans, forteller hun.
 |
| TITT TEI: To morsomme fjes sammen med alvorlige modellansikter i aviskurven. |
Tilbake i Oslo startet hun sin første butikk på Majorstua i 1995, inspirert av Kalikå-butikken i Gamla Stan. I dag driver hun to butikker i Oslo og en på Sandvika Storsenter, pluss nettbutikk. Alexander valgte tidligere i år å avslutte en mangeårig karriere i IT-bransjen for å gå inn i familiefirmaet. Nå har han kona som sjef, og har blant annet ansvaret for nettbutikken.
- Det fine med å være ansatt i Sprell, er at jeg får lov til montere lys i butikkene den ene dagen og forhandle finansiering i banken den andre, sier han.
Hjemme har Hege og Alexander sansen for å blande bruktmøbler, loppiskupp og familieklenodier med stramme, moderne ting. Ved de enkle, grå Bolia-sofaene står et 50-talls palisanderbord fra Alexanders foreldre, sidebordet er 60-talls fra bestemor i Valdres og spisebordsbenken er på langtidslån fra Alexanders søster. Foran peisen står en lav, klassisk lenestol i modernistisk stil og en «safaristol» i skinn kjøpt på nettauksjon på Lauritz.com. Det samme er et tidstypisk 60-talls bord i allrommet.
- Det fine med å være ansatt i Sprell, er at jeg får lov til montere lys i butikkene den ene dagen og forhandle finansiering i banken den andre, sier han.
Hjemme har Hege og Alexander sansen for å blande bruktmøbler, loppiskupp og familieklenodier med stramme, moderne ting. Ved de enkle, grå Bolia-sofaene står et 50-talls palisanderbord fra Alexanders foreldre, sidebordet er 60-talls fra bestemor i Valdres og spisebordsbenken er på langtidslån fra Alexanders søster. Foran peisen står en lav, klassisk lenestol i modernistisk stil og en «safaristol» i skinn kjøpt på nettauksjon på Lauritz.com. Det samme er et tidstypisk 60-talls bord i allrommet.
 |
| FAMILIEN: I et hus på Makrellbekken bor f.v. Alexander, Hege, Suzanne og Mathias Arnesen. |
- Jeg må ha vært den beste kunden på Lauritz.com - jeg er kjempelei for at den norske delen av auksjonshuset ble nedlagt, sier Hege.
Fargerike og morsomme detaljer fra Sprell går igjen i hele huset. En søt, kitschy Bambi-lampe på jenterommet, hyller på gutterommet, dyrehoder hist og her. På den ene veggen på jenterommet har mor og datter malt en trestamme i sølv og dekorert med tapet- og tøyblader.
- I Sprell-butikkene dekorerer vi veggene med liknende trær, men de er ferdigkjøpte og mye dyrere. Suzanne ville gjerne ha et, og vi bestemte oss for å lage et selv, sier Hege.
Alle tingene til tross, huset er langt fra overmøblert. Her er luftig - og ryddig. Ikke minst takket være rikelig med hylleplass og hele vegger med innebygde skap.
- I butikkene skal det bugne. Hjemme vil jeg ikke ha for mye, sier Hege og smiler.
- Selv om jeg fortsatt blir begeistret over nye ting.
Fargerike og morsomme detaljer fra Sprell går igjen i hele huset. En søt, kitschy Bambi-lampe på jenterommet, hyller på gutterommet, dyrehoder hist og her. På den ene veggen på jenterommet har mor og datter malt en trestamme i sølv og dekorert med tapet- og tøyblader.
- I Sprell-butikkene dekorerer vi veggene med liknende trær, men de er ferdigkjøpte og mye dyrere. Suzanne ville gjerne ha et, og vi bestemte oss for å lage et selv, sier Hege.
Alle tingene til tross, huset er langt fra overmøblert. Her er luftig - og ryddig. Ikke minst takket være rikelig med hylleplass og hele vegger med innebygde skap.
- I butikkene skal det bugne. Hjemme vil jeg ikke ha for mye, sier Hege og smiler.
- Selv om jeg fortsatt blir begeistret over nye ting.
Tekst: Bente Frøytlog
Foto: Mette Møller
04.12.2009, kl. 12:40
Foto: Mette Møller
04.12.2009, kl. 12:40
bfro@dagbladet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar